Er Kunnskapsløftet 2020 en læreplan for fremtidens matematikkundervisning?

Jeg har i flere år studert den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, både i skolesammenheng, i bedriftssammenheng og som forfatter. Jeg mener at vi med denne læreplanen er på riktig vei. Vi trenger at barn og ungdom får opplæring i å ta egne selvstendige valg, på bakgrunn av sunn og kritisk refleksjon. Dette kommer ikke av seg selv. All opplæring i skolene og i bedriftene bør derfor preges av oppmuntring til undring, utforsking og kreativ tankegang.

Jeg tror at vi må komme oss bort fra tankegangen om at vi voksne skal «drøvtygge» alt før elevene er istand til å forstå. Barn og unge lærer best ved å finne ut av tingene selv! Først da blir det ekte mestring! At den nye læreplanen krever mye tekst i forklaringen av oppgavene som gis, mener jeg er en generell misforståelse fra både dem som lager nye lærebøker og dem som lager eksamener. I matematikken kan man fint bruke helt vanlige regnestykker i for eksempel multiplikasjon, men med færre oppgaver enn man ofte gjør, og jobbe med ulike tilnærmingsmåter til disse oppgavene. Da vil sannsynligvis elevene får en dypere og bedre forståelse for hva multiplikasjon faktisk er.

Hvorfor er det så mange elever som misliker matematikk? Hvorfor er det så mange elever som ikke klarer å forstå de aller enkleste regneoperasjonene? Min påstand er at forståelsen aldri kommer gjennom å terpe enda en gang. Pugge litt mer. Regne ut oppgave nummer 97 i multiplikasjon eller divisjon. Ved terping, pugging og tvang oppnår man ofte kun én ting, nemlig motstand, og i verste fall et hat, kanskje mot både faget og læreren.

Matematikk er å finne i alt omkring oss. Hva er vel ikke mer relevant enn for eksempel privatøkonomi for de eldste elevene i grunnskolen? Innen alt fra teknologi til kunst og musikk, kan en lærer vise spennende matematiske sammenhenger. En interesse for faget må vekkes, før man går inn i forståelsen av, og opplæringen i, formler og regler. Undring, forklaring og kreativ tankegang er ord som går igjen i fagplanene på alle trinn i Kunnskapsløftet 2020. Jeg mener at undervisningen i matematikk vil bli beriket av å ta dette på alvor.

Hva med studentene på høyere utdanning? Ønsker ikke en professor i et realfag at studentene skal være genuint interesserte i matematikkens mangfoldighet? Ønsker ikke en faglærer i matematikk eller statistikk å formidle det som kan ligge bakenfor tallenes tale? Matematikk er den virkelige verden. Dersom man skiller matematikk fra den virkelige verden, kan man risikere at studentene faller av før de egentlig er begynt.

Jeg håper at vi som samfunn kan starte letingen etter nye måter å skape engasjement og begeistring på. Hva bør vi gjøre dersom elevene kjeder seg og skolen er for mye pugging og testing av resultater av pugging? Fortsette med mer pugging? Gjøre mer av det man vet ikke fungerer? Ifølge Einstein så er det selve beskrivelsen på galskap.

Jeg tror at vi må tørre å tenke helt nytt om matematikk, de andre realfagene og skolen generelt. Norge ligger nå langt nede på listen over innovative nasjoner. Hva er det som trigger innovasjon? Jo, nettopp undring, selvstendig tankegang og flerdimensjonal tilnærming. Vi må møte nåtiden slik som den er, ikke slik noen kanskje skulle ønske at den hadde vært. Skolen må bli mer relevant for elevene, først da kan samfunnet som en helhet bli rustet for en fremtid som garantert vil kreve evne til refleksjon, kreativitet og kritisk tankegang.